Skærpet politisk krise i Nepal: Hærchefen nægter at afgå

22.Maj 2009

Prachanda afgår i protest – krisen i Nepal skærpet

 Nepals “kommunistiske” statsminister, den maoistiske leder Pushpa Kamal Dahai, bedre kendt under hans nom de guerrre Prachanda, afgik mandag den 4.maj. Det sker i protest mod at hærchefen for Nepals militærstyrker og de politiske kræfter der modsætter sig afgørende demokratiske ændringer af Nepals hær, nægte at følge den nepalesiske regerings beslutning om at afskedige hærchefen. Den konstitutionelle præsident Ram Baran Yadav greb ind i den politiske beslutning og nedlagde veto mod regeringens beslutning om at afskedige hærchefen Rookmangud Katawai.
Det ville svare til at Kongeriget Danmarks statsoverhoved Dronning Margrethe nægtede at underskrive Folketingets beslutninger og dermed “enevældigt” blokerede for hvad der på grundlovsmøder kaldes Danmarks “demokratiske” tradition. I modsætning til Nepal´s nye republikanske forfatning, kræver Danmarks monarkistiske grundlov Dronningens underskrift af alle nye love for at de skal træde i kraft. En lov der ikke er underskrevet af den danske monark er med andre ord “grundlovsstridig”. Med andre ord har den danske monark en grundlovsfæstet ret til at indlægge veto mod enhver lov som hun og hendes kapitalistiske klassefæller finder “forkert” “uretfærdig” “kommunistisk” , “stalinistisk” eller “i strid med menneskerettighederne” eller hvad de reaktionære kræfter kan finde på for at forsvare deres klasseinteressr og privilegier.

Prachanda – Nepals Statsminster og leder for NKP(m) Nepals Kommmunistiske Parti (maoister) bekendtgjorde sin beslutning om at afgå som Premierminster i en tale til nationen i mandags, mindre end et døgn efter at to af NKP(m)´s koalitionspartnere i den nepalesiske regering , deriblandt det revisionistiske Nepals Kommunistiske Parti-Forenede Marxist-leninister), som i daglig tale går under navnet UML, havde forladt regeringen “i protest mod hærchefens afskedigelse”.
Dermed bekræfter de revisionistiske ledere i UML at de ikke er en pålidelig revolutionær kraft, men en vaklende småborgerlig gruppering.
Prachanda – Nepals afgående Statsminster beskrev præsident Yadavs beslutning om at stoppe regeringens afskedigelse af hærchefen som ”anti-konstitutionelt”, som et slag mod demokratiet, fredsprocessen, og den nye nepalesiske republik og bad ham om at trække beslutningen tilbage.

Prachanda gik til angreb på det erklærede Kommunistiske Parti – kaldet NKP-UML, som siger en sag den ene dag men bakker den næste dag efter være udsat for pression fra udenlandske magter. Hvilke magter blev ikke udtrykt direkte i talen, men det er åbenlyst at Prachanda talte om indisk og vestlig indblandning.

”Vi vil ikke tillade indblandning i Nepals indre anliggender.”

Regeringens afgang er kulminationen på kraftmålingen mellem de revolutionære kræfter, de vaklende småborgerlige reformistiske kræfter og de gamle reaktionære kræfter som stadig har kontrollen over hæren.

Forfatteren Basanta Lohani, fra hovedstaden Kathmandu, skriver i Nepal News: ”Jeg støtter regeringens beslutning om at afskedige hærchefen Katawai, ikke fordi han fortjente at blive afskediget men fordi at de udenlandske herrers diktat skal stoppes et eller andet sted inden dette land forvandles til en fuldstændig satellitstat. Den udenlandske indblandningen er blevet for stor under disse år. Nu er det nok.”

Basanta Lohani fortsætter: ”Maoisterne har udvist et fantastisk mod. Også når de var fuldstændigt isolerede fra de andre, så stod de imod og tillod ikke at den udenlandske indflydelse skulle sejre denne gang.”

Ifølge fredsaftalet skal de nitten tusind (19.000) soldater i Folkets befrielsehær integreres i den nepalesiske hær, noget som hærchefen og de reaktionære magtstrukturer modsætter sig.
Kampen om kontrollen over hæren bliver nøgle-spørgsmålet i Nepal i de kommende måneder.
Nej til demokratiske reformer af hæren

I talen konstaterede Prachanda at : > > > > > > >
”Den interimistiske konstitution giver ikke præsidenten nogen beføjelser til at agere som et parallelt magtcentrum…Spørgsmålet om et civilt styre over den nepalesiske hær har været et meget følsomt emne lige siden Nepal blev udråbt til republik.” ( 2008, overs. anm) . . . . . .
”jeg håber at min afgang vil skabe en positiv mulighed til at løse op for det nuværende dødvande.”

Efter Prachandas og NKP(m) afgang står landet uden regering, og partiet ved at de andre potentielle regeringspartier ikke har tilstrækkeligt med pladser for at kunne deres egen regering.

Siden valget i april sidste år har maoisterne gennemført en succerig kampagne for monarkiets afskaffelse, men de gamle kræfter støttet af udenlanske magter (Indien og vestmagterne) modsætter sig at den gamle kongelige hær “reformeres i demokratisk retning. Det gælder også maoisternes og de revolutionære kræfters kamp for at gennemføre en jordreform til gavn for det store flertal af arbejdende og kasteløse i Nepals landdistrikter.

Allerede i løbet af mandagen indledte NKP(m) og de revolutionære og demokratiske kræfter de første masseprotester mod reaktionens obstruktion af den demokratiske proces i Nepals gader. Kampen om statsmagten og hvilken vej Nepal skal gå fortsætter.

Borgerlig-refomistisk front mod maoisterne i Nepal

Søndag den 17. maj gik hele 300.000 mennesker ud på gaderne i Nepals hovedstad Katmandu for at demonstrere sin støtte for maoisterne i den pågående kraftmålning overfor Indien og dets nepalesiske allierede og håndlangere.
Kraftmålingen kom for alvor til udtryk i begyndfelsen af maj hvor præsident Ram Barad Yadav i strid med forfatningen vægrede acceptere den maoistiske regerings beslutning om at afskedige hærchefen, general Rookmangud Katawal. Under krigen blev han berygtet for sin brutalitet mod de fattige som støtter NKP(M); Nepals Kommunistiske Parti (Maoister) .

Gennem at afgå som Statsminister den 4 maj har lederen af NKP(M) Prachanda bevidstgjort folket om forskellen mellem at bare at indehave regeringsmagten i en borgerlig stat og at have magten i en socialistiske stat efter en revolution. Den borgerlige stat er afsløret som en klassestat i Nepal. Maoisterne og de progressive kræfter har gennemført omfattende folkelige manifestationer mod det som beskrives som et kup mod Nepals legitime progressive regering.

Antimaoistisk regering
Mandag 25 maj blev Madhav Nepal indsat som Statsminister. Han har oprettet et provisorisk minikabinet på tre personer, som senere skal udøges. Madhav Nepal repræsenterer højrefløjen i det splittede revisionistiske “Nepals kommunistiske parti – Forenede marxist-leninister (UML)” og var partiledere frem til valget i april 2008. Efter at have tabt til maoisterne i to valgkredse afgik han.

Efter en del studehandler opnåede Madhav Nepal støtte fra 22 af parlamentets 24 tilstedeværende partier. UML har sammen med Nepal´s socialdemokratiske Kongressparti, en række småpartier som de gamle royalister, etniske chauvinister og en del erklærede venstreorienterede partier oprettet hvad de kalder en ”Demokratisk Allians”.

Denna uhellige alliance savner en politisk plattform og riskerer at blive sprængt i atomer ved mindste skræpelse af krise og klassekampen. Den principløse alliance er kun enige i et spørgsmål, at stoppe maoisternes kamp for at gennemføre demokratiske och sociale reformer.

Sidder ikke længe?

Med det kommunistiske partis (maoisterne) dominans af det udenomparlamentariske liv, og med 40 procent af parlamentets pladser, vil den borgerligt-revisionistiske Madhav Nepals- regering ikke overleve særlig lang tid, trods udenlandsk imperialistisk støtte.

South Asia Analysis Group, som står nær det kapitalistiske Indiens etablissement, indrømmer det med disse ord: . . . .

”Med tanke på de interne modsætninger og den fuldstændige opposition fra landets største parti, maoisterne, er det ikke klart hvor længe regeringen vil kunne sidde.”

Nepals og maoisternes svaghed er den nepalesiske arbejderklasse svaghed. Der findes ingen storindustri af betydning. Og derfor intet sværindustrielt proletariat til at føre revolutionen fremad og fastholde det kommunistiske perspektiv for klassens allierede i andre klasser og for det maoistiske parti. Uden en arbejderklasse er snakken om en socialistisk revolution den rene idealisme og skrivebordsteorier. Nepal er et af verdens fattigste lande. Store dele af Nepals arbejderklasse arbejder i udlandet og Nepal er afhængig af de pengeoverførseler som de udvandrede arbejdere sender til deres familier og slægtninge i hjemlandet. Nepals elite: kapitalistiske og feudale overklasse og deres partier føler deres privilegerede stilling sikret i kraft af støtte fra det kapitalistiske vesten og Indien, mens Nepals største parti (NKP(M) oh de progressive og revolutinære kræfter ikke har nogen udenlandsk allieret af betydning, selvom en række venstregrupper, (ikke kun maoister) og progressive politikere rundtom i Asien har protesteret mod kuppet mod maoisterne, Nepals regeringsparti men disse har ikke samme geopolitiske pondus som hvis Rusland/Kina eller USA slog i bordet for det demokratiske princip at generaler vælges af politikere ikke af hæren eller af enevoldskonger eller præsidenter. Desuden er det havneløse Nepal helt uafhængige af Indien med hensyn til handel handel og energitilførsel som går gennem Indien.

Nabolandet mod nordøst, Kina, “blander sig ikke i Nepals indre anliggender” , hvis ikke Kinas interesser i Tibet trues. Det er et faktum som Indien forholdt sig til i sin taktik. Man udøver en grov pression mod Nepal uden dog (endnu) at gå til direkte militære intervention mod maoisterne. Også fordi det skulle skabe problemer for Indien både i Peking , Moskva og Washington. * * * * – – – – – – – – – – –

BAGGRUND 1 : Kommunistisk valgsejr i Nepal: en sejr for alle demokratiske kræfter og et nederlag for det reaktionære kongerige-

BAGGRUND 2 (klassekampen.no skriver:

President Ram Baran Yadav bad søndag general Rookmangud Katawal om at bli i stillingen som forsvarssjef, etter at statsminister Pushpa Kamal Dahal, bedre kjent som Prachanda, hadde bedt ham om at gå av. Ifølge presidenten, som har vært en framtredende politiker for opposisjonspartiet Nepali Congress (NC), er avskjedigelsen av Katawal grundlovsstridig. Som øverstkommanderende for de væpnede styrkene, er det han som sitter med den avgjørende beslutningen.

I går kom Prachandas respons: Han trekker seg fra stillingen som statsminister.

– Presidentens handling er et angrep på det unge demokratiet og fredsprosessen. Interimsforfatningen gir ikke presidenten rett til at agere som parallell makt, sa Prachanda i sin avskjedstale.

Intens feide.

President Yadav grep inn på oppfordring fra atten partier i den grunnlovsgivende forsamlingen, blant dem CPN – United Marxist-Leninist (UML) og det største opposisjonspartiet NC. Forsvarssjef Katawal hadde da nektet å akseptere avskjeden.

Søndag var det Prachandas tur til ikke å akseptere brevet med ordren fra presidenten. Han mener at presidentens inngrep er forfatningsstridig, fordi Nepal har et regjeringsbasert styresett hvor presidenten spiller en seremoniell rolle.

Ifølge maoistlederen handler spørsmålet om forsvarssjefens posisjon om «at opprettholde den sivile overhøyheten» over de væpnede styrkene. Katawal er en innbitt motstander av å integrere maoistenes Folkets frigjøringshær i regjeringsstyrkene.

Det har ført til en rekke kontroverser mellom forsvarssjefen og maoistenes forsvarsminister Ram Bahadur Thapa («Badal»). Katawal rekrutterte vel 2800 nye soldater – i strid med 12-punktsavtalen som ligger til grunn for fredsprosessen. Høyesterett valgte likevel å godkjenne rekrutteringen fram til da.

Deretter forlenget Katawal tjenestetida til tre pensjonerte brigadegeneraler, gamle monarkister, med tre år uten å konsultere regjeringen. Igjen kom høyesterett, en «overlevning» fra det gamle regimet, Katawal til unnsetning.

Maoistene mobiliserer

Ledelsen i maoistpartiet («Maobadi») betegnet i går presidentens beslutning som «et kupp». Informasjons- og kommunikasjonsminister Krishna Bahadur Mahara sa etter møtet at maoistene vil motsette seg presidentens beslutning i gatene, i parlamentet og i retten. Han mener at presidenten undergraver folks ønsker og fredsprosessen.

Prachanda har snakket med riksadvokat Raghab Lal Baidya om mulighetene for å gå til retslige skritt mot Yadav. Medlem av sekretariatet, Top Bahadur Rayamajhi, vil stille presidenten for riksrett.

Lila Mani Pokharel, medlem av maoistenes sentralkomité, går langt i å hevde at visse partier har villet ha en konfrontasjon mellom maoistene og hæren for å utløse et «valgforberedende» kupp som i Bangladesh. Pokharel retter fingeren mot blant andre Surya Bahadur Thapa, lederen for det monarkistiske Rastriya Janashakti Party (RJP).

«Grensemarkering»

Etter tretten dager i håp om i det minste å få UML og de andre regjeringspartiene med seg, om ikke NC, ga Prachanda opp forsøket på å oppnå konsensus for å sparke Katawal. Forsvarssjefen har blitt en merkesak for Maobadi – både innad i egne rekker, hvor Prachanda har blitt kritisert for å være svak overfor opposisjonen, og overfor UML. Omdanninga av regjeringshæren er et nøkkelspørsmål i fredsavtalen, og Katawal har direkte utfordret regjeringen gjennom sine beslutninger.

Gjennom oppgjøret med Katawal har maoistene indirekte bedt UML om å velge side. Mange maoister nedover i rekkene har hatt vansker med «konsensus»-linja til Prachanda i regjeringen.

Nå ble UML konfrontert med samme valg: Å gå sammen med Maobadi om å omforme Nepal til en ny stat eller å dekke seg bak «konsensus» og bli med NC og andre opposisjonspartier langs en helt annen vei ut fra «minst felles multiplum»?

UML

UML begrunner sitt uttog av regjeringen med at maoistene brøyt konsensus.

– Tida har kommet for å skape en ny allianse med alle partier med nasjonal konsensus, proklamere UMLs generalsekretær Ishwor Pokharel etter at partiet trakk seg ut.

UML har vært splittet i synet på Katawal. Innenriksminister Bam Dev Gautam som nå har gått av, ville ha forsvarssjefen sparket. Det samme skal ha vært tilfelle med Pokharel.

Da partilederen Jhala Nath Khanal kom tilbake fra Kina, la UML fram sitt eget forslag: Å avsette Katawal og nestkommanderende Kul Bahadur Khadka som maoistene ville ha på posten, og forsvarsminister Badal.

Det skulle bane vei for nr. 3 i generalstaben, generalløytnant Chhatra Mansingh Gurung. Både «Badal» og Khadka motsatte seg forslaget som helt åpenbart var å plassere UML i posisjon.

UML har fått med seg minoritetspartiet Madhesi Janadhikar Forum (MJF), Sadbhavana Party og CPN (Samyukta/United) ut av regjeringen og er klar for koalisjonsforhandlinger med NC. NC er imidlertid større enn UML og vil kunne komme til å kreve statsministerposten som Khanal lenge har villet ha.

NC tar trolig med seg Terai Madhesh Loktantrik Party (TMLP), Rastra Prajatantra Party (Nepal) og andre småpartier inn i regjering fra opposisjonen.

India har gitt klarsignal til en ny regjering, skriver Times of India. Det blir bekreftet av nepal News. Indias ambassadør Rakesh Sood var raskt ute med full støtte til forsvarssjefen og kom med klare advarsler om at regjeringen ville bli felt dersom Katawal ble avsatt etter å ha vært i New Delhi og konsultert med utenriksminister Pranab Mukherjee.

Å sparke Katawal har blitt et spørsmål om «nasjonalitet og suverenitet», erklærte maoistene sekretariat fredag. Det stemplet UML og NC som “mellemmænd for indisk ekspansjonisme”.
* * * * * * * * * * * * * * * * *
Den konstitusjonelle krisa i Nepal skjerpet seg ytterligere i går, da maoistene varslet at de vil lamme parlamentet inntil president Ram Baran Yadav unnskylder for å ha nektet regjeringen å sparke Nepals forsvarssjef, general Rookmangud Katawal.

Uthalingstaktikk

NKP (M) Nepals forente kommunistparti – maoistene, som førte folkekrig mot monarkiet i ti år fram til 2006 – ble største parti i valget i april 2008, og har 40 prosent av de 610 setene i nasjonalforsamlingen. Med over en tredel av kongressrepresentantene kan maoistene derfor i praksis blokkere den så lenge de vil.

En liknende forhalings- og treneringstaktikk har de andre store partiene, Nepali Congress (Kongresspartiet) og Nepals kommunistparti – forente marxist-leninister (UML) i varierende grad brukt mot maoistene. All tautrekkingen gjorde at det tok lang tid å få på plass en regjering etter valget i april i fjor, og maoistlederen Prachanda (Pushpa Kamal Dahal) kunne først tiltre som statsminister i august.

Da regjeringssamarbeidet med UML sprakk som følge av krangelen om hærledelsen, hadde ikke lenger regjeringen flertall i parlamentet, og Prachanda trakk seg mandag. Maoistene sa i går at de ikke trakk seg fordi de mistet flertallet, men «av etiske grunner» fordi presidenten utfordret avgjørelsen til regjeringen, som har den utøvende makten, ifølge nettstedet Nepalnews.

– Et kupp

Maoistene mener at presidenten ikke har dekning i den midlertidige grunnloven for å overprøve statsministeren, ettersom presidentrollen først og fremst skal være seremoniell, og ikke politisk. Presidenten kunne nektet å godkjenne avgjørelsen om å sparke hærsjefen, og sendt saken til nasjonalforsamlingen, men ikke overprøvd avgjørelsen, mener de.

– Den midlertidige grunnloven gir ikke presidenten noen rett til å handle som en parallell makt, sa Prachanda.

Maoistene har karakterisert presidentens handlemåte som «et kupp», og beskylder ham for at underminere fredsprosessen og demokratibyggingen i det fattige og krigsherja landet.

Prachanda sparket forsvarssjefen etter en langvarig strid, som blant annet handlet om at generalene har trenert integreringen av de maoistiske geriljasoldatene i hæren, et tiltak nedfelt i fredsavtalen fra 2006.

19.000 maoistsoldatene er forlagt i leire, med våpnene nedlåst, under FN-kontroll.

Regjeringskrise

Ifølge Al Jazeera ba presidenten Prachanda fortsette å lede en midlertidig regjering inntil en ny regjering er på plass, noe maoistene har avvist.

Presidenten har fått støtte fra maoistenes hovedrivaler, Kongresspartiet og UML, og har bedt de politiske partiene jobbe for at danne en ny regjering innen lørdag.

På et møte i Katmandu i går diskuterte sentrale partiledere muligheten til å danne en koalisjonsregjering med støtte fra alle partiene. Verken maoistene eller Madhesi-partiet Madhesi Janaadhikar Forum deltok på dette møtet, ifølge Nepalnews.

På møtet i nasjonalforsamlingen i går varslet maoistenes Narayan Kaji Shestra at hans parti ikke ville tillate regulære møter i parlamentet før presidenten trekker tilbake sin avgjørelse. Han sa også at det ikke ville bli dannet noen ny regjering før så skjer.

Deretter ropte maoistene slagord.

Parlamentspresident Subas Nemwang hevet møtet og utsatte forhandlingene til onsdag, ifølge Nepalnews i så stor hast at han glemte formaliteten med å lese opp brevet fra presidenten om at statsministeren har trukket seg.

Samtidig utnytter maoistene sin folkelige støtte, og har varslet at de vil «ta til gatene» og la folket si sin mening.

I går kom det til kraftige sammenstøt mellom maoistiske demonstranter og politi utenfor presidentpalasset i Katmandu, der lokalmyndighetene hadde erklært demonstrasjonsforbud.

Ifølge nettstedet Nepalnews ble flere dusin aktivister arrestert i morgentimene. Det var også varslet demonstrasjoner i går ettermiddag.

FN bekymret

FNs sikkerhetsråd diskuterte i går situasjonen i Nepal. FNs generalsekretær Ban Ki-moon har beklaget at Prachanda har trukket seg, og understreket viktigheten av å fortsette fredsprosessen. I en uttalelse sa Ban at han er lei seg for den siste utviklingen, men «oppmuntret av maoistpartiets forsikringer om å fortsette fredsprosessen, inkludert fortsatt deltakelse i utarbeidelse av grunnloven».

Den nye grunnloven var planlagt ferdig til mai 2010, en tidsplan som nå står i fare.

Reklamer

Skriv et svar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com Logo

Du kommenterer med din WordPress.com konto. Log Out / Skift )

Twitter picture

Du kommenterer med din Twitter konto. Log Out / Skift )

Facebook photo

Du kommenterer med din Facebook konto. Log Out / Skift )

Google+ photo

Du kommenterer med din Google+ konto. Log Out / Skift )

Connecting to %s